Finnmarksløpet

Webshop

Gøy på Levajok

Skrevet av: Gøy (9) fra Kennel Vinterdans
Dato: 16.03.2017 20:45

God aften, godtfolk! Jeg hilser dere fra halmen i Levajok.

Og tro meg – det er kjærkomment. Nå har vi løpt i fem-seks dager, med pauser hist og her. Jeg elsker det, for all del. Men det er noe med å ha gjort det du elsker mest (løpe!), og så komme til et sted hvor du får gjøre det du elsker nest mest (sove, spise). Det er rett og slett godt.

Dessuten mener jeg bestemt å huske at det ikke er så lenge igjen før vi kommer til et sted med folk og lyder og musikk og bygater og sånt. Det er litt gøy (pun intended!) å komme dit, men samtidig er det litt mye halloi. Så jeg koser meg med oppmerksomheten, samtidig som jeg bare venter på snacks, mat og å få legge meg på halmen i hengeren igjen. Da er det over og vi får reise hjem. Det blir godt å komme tilbake til ungene, tross alt.

Ja, for jeg ble mor i fjor. Det har jeg kanskje ikke nevnt? I begynnelsen av august fikk jeg fire valper, to hanner og to hunner. De bor hjemme hos oss, alle fire, og har et godt liv. Hun ene tobeinte som vi tilhører, Susana, har sogar laget film med ungene mine i alle hovedrollene. Den er tatt opp hjemme hos oss. Er det ikke fint? Jeg syns det er helt perfekt å bo der. Og jeg er skrekkelig stolt av bøllefrøene mine.

Uansett. Dere aner ikke for ei økt vi har lagt bak oss. Jeg har jo gjort dette et par ganger tidligere, og i fjor kom vi inn på andreplass. Da brukte vi 5 timer og 13 minutter på turen fra Sirbma. I dag? I dag brukte vi 7 timer og 32 minutter! Det er nesten 50 % mer, det. Det er stormen sin skyld.

Da vi dro ut, var det nemlig en vanvittig storm som raste i fjellet, et skikkelig villvær. Et av de spannene som kjørte ut før oss, snudde da de møtte været og kom tilbake til sjekkpunktet. De endte med å kjøre ut igjen ei god stund etter oss. Når sant skal sies hadde vi kjørt et stykke før Marit snudde oss rundt igjen, og vi skulle tilbake til sjekkpunktet, vi også. Men så kom Kristoffer Halvorsen forbi med spannet sitt, og så endte vi opp med å kjøre tre spann i følge. Det var veldig greit for oss alle. Vi kom frem på det viset, og på sporet må man jo være grei med hverandre når det butter. Eller stormer.

Best av alt? Det var vi som kom aller først til Levajok! Jeg gikk i led sammen med Pila. Vi skal visst hvile en del her og i Karasjok, og nå ligger jeg i halmen og er i ferd med å sovne. Egentlig vil jeg helst til Alta, men man må jo følge reglene – og det skal bli godt med en blund. Massasje får vi også, selv om veterinæren sa at både jeg og resten av spannet var fine da vi kom inn.

Når vi drar videre? Du, det vet jeg offisielt ingenting om. Jeg bare gjør det jeg får beskjed om.

Vi ses i Alta!

Partnere