Finnmarksløpet

Webshop

FL-500: 17.mai-tog til Levajok

Skrevet av: Elisabeth Bergquist
Dato: 10.03.2014 12:30

Sølvi Monsen forteller at hun fikk parkering rett før Levajok.

–13 km fra Levajok fikk jeg full stopp i spannet. Jeg sto sikkert i 45 minutter og sparka is og småstein. Flere kjørere kom forbi og tilbød seg å hjelpe, men Monsen takket nei og ville helst klare det selv. Etter hvert så hun at det ikke ville gå.


MÅTTE HA HJELP: Sølvi Monsen mens hundene enda løp villig vekk. Foto: Mads Suhr Pettersen

Da kom med-konkurrent Vidar Løkeng forbi. Hans spann så ikke mye bedre ut og var spredt nærmest i vifteform foran sleden. Løkeng ba Monsen gjøre seg klar og henge seg på, og så smattes han på lederne hennes.

– De løp nesten helt oppå scootermatta hans, sier Monsen. Hver gang jeg fikk stopp igjen, smatta han på dem og fikk oss i gang  igjen, så jeg hang i ræva på ham.


NATTENS HELT: Vidar Løkeng på sjekkpunkt Levajok, hvor han etterhvert brøt løpet. Foto: Steinar Vik

Rett før Levajok så de Nicole burger stående med sitt spann. Burger så temmelig fortvilt ut og hadde tenkt å legge seg ned og ta pause, ikke langt fra sjekkpunktet.

– Vidar sa til meg at vi skulle få henne med, siden hun hadde stått lenge, forteller Monsen. Hun ble stående mens Løkeng kjørte frem og ba Burger gjøre seg klar. Deretter tok Monsen tak i nakkelina til Burgers hunder og fikk dem med, mens Løkeng kjørte foran.

– Nicole hadde ei tispe med løpetid i spannet, så begge lederne hennes løp bak til tispa og begynte å slåss. Jeg måtte ned med ankeret og gå bak for å hjelpe henne, og så fikk vi retta ut hennes spann igjen. Da festa jeg et tau mellom lederne hennes og knøt det til styret på sleden min. Sånn kom vi inn til Jotka, som det reneste 17. mai-toget, med den ene tett oppi den andre.

Alle tre spannene brøt løpet på Jotka.

– Men hadde det ikke vært for Vidar, hadde vi begge blitt stående lenge før vi hadde kommet oss til mål, sier Monsen. – Han fortjener all mulig honnør.

Partnere