Finnmarksløpet

Webshop

"No man's land"

Skrevet av: Arne O. Holm
Dato: 13.03.2013 19:39

Arne O. Holm er Nordområdeekspert, han har vært journalist i Dagbladet, nyhetsredaktør i Dagens Næringslivs, redaktør for NRKs Brennpunkt og redaktør for Svalbardposten. Nå har han pakket sjømannssekken og satt kurs for Finnmark. Han skal følge Finnmarksløpet på nært hold for første gang og vil skrive om sine inntrykk daglig her på vår webside under løpet. Holm har bodd seks år på Svalbard hvor han blant annet arbeidet som guide med hundespann og han har deltatt på en rekke ekspedisjoner. I dag arbeider han ved Nordområdesenteret i Bodø. Daglig vil du kunne lese Holms betraktninger rundt løpet, under tittelen "No Man's Land".

Stol aldri på en handler

De kaller seg handlere, men minner ikke så reint lite om langere. Natt og dag henger de rundt der folk samles og tilbyr sine tjenester. Lett henslengt over et provisorisk gjerde eller hvileløst vandrende rundt i bobilparken. Med et lurt smil, som regel, og en treffende replikk.

Jeg stoler ikke helt på handlerne.

Det er det heller ingen grunn til.

Sammen med kjørerne og resten av teamet sitter de med nøkkelen til en mulig suksess. Sine taktiske vurderinger skjuler de bedre enn katolske prester skjuler sine edlere deler. Planene, som ble lagt allerede i høst en eller annen gang, voktes som kronjuveler.

Men de svarer velvillig, og gjerne på noe helt annet enn det du spør om. På sjekkpunktene flokker journalistene seg rundt handlerne for å få tips om løpsvurdering og løpsutvikling. De samme journalistene går som regel like tomhendt hjem til redaksjonen som etter et intervju med en internasjonal popstjerne på Norges-besøk.

-I love Norway, sier for eksempel Madonna.

-Jeg elsker Finnmarksvidda, sier handlerne, og sender mystiske bager og poser over stengslene som skiller dem og kjørerne.

 Reglene er slik. De skal heller Ikke rope ut sine order til kjørerne. Det forstyrrer, mener løpsledelsen.

-En handler viktigste egenskap er å kunne holde kjeft, sier Roger Dahl. En nestor i hundemiljøet, men i år som i fjor er han handler for Trine Lyrek, som akkurat nå herjer rundt i teten på 1000-kilometeren.

Han sier det med et smil, Roger Dahl, etter at et TV-team fulgte duoen under fjorårets Finnmarksløp

-Jeg har et pedagogisk potensial, legger han lattermildt til, men blir et øyeblikk alvorlig.

-Mye av jobben som handler dreier seg om å jage kjøreren videre. Når de kommer inn til sjekkpunkt er de sliten, veldig sliten. De tenker bare kvile og søvn.

-Og hvis de ber om kvile ut over det dere har planlagt, hva sier du da?

-At vi må snakke om det. Jeg har sjøl gjennomgått dette.

Jeg snakker med Roger mens han venter på at Trine kommer inn til Varangerbotn.

-Jeg har kommet inn hit med halvannen times ledelse og tenkt at den ledelsen kunne jeg bruke til kvile. Da var det Trine som jagde meg videre. Jeg vet hvordan hun har det. Det gjør så ondt akkurat nå.

-De første som kom inn kjørte rett igjennom, men dere skal likevel ikke kvile?

-Ja, det er planen, og vi kan ikke la oss skremme av at andre kjører rett igjennom.

Skremt er heller ikke Elin Berntsen, Lars Monsens handler, og en av tre i hans team. De jobber etter en langsiktig plan, og har ingen offisielle planer om å vinne Finnmarksløpe i år.

Ikke de heller.

Kjøreplanen for årets løp ble i følge Berntsen lagt allerede i september.

-Og vi holder oss til den, sier hun, uten – selvfølgelig – å røpe særlig mye av innholdet.

På tidligere sjekkpunkt har jeg sett Elin Berntsen med stoppeklokke. Forrige gang jeg overhørte en samtale mellom henne og de andre i teamet var rapporten av Lars Monsen seg ut av sjekkpunktet tre minutt før tida.

-Vi skulle ha en pause på tre timer. Jeg tok tida på forberedelsene før vi kjørte ut.  De tok tre minutter kortere tid enn planlagt.

For Elin handler livet om samspillet mellom hunder og mennesker. Det å få være med i et team gir henne positiv energi. - Det er artig med et team som fungerer veldig godt sammen. Vårt team gjør det, sier hun og legger til.

-Slik jeg har det nå kommer jeg så nært Finnmarksløpet som jeg kan, uten å være deltaker. Jeg vil oppleve litt av mye, ikke mye av litt.

Ralph Johannessen er handler for Inger-Maria Haaland, som var i ledelsen hele onsdag. Først inn til Varangerbotten. Seinere også inn til sjekkpunktet Sirma seinere samme dag. Sjøl er han en av landets fremste hundekjørere, men altså nå på sidelinja.

-Det handler om å være ydmyk, om ikke å krangle. Det skal være hyggelig, og vi skal ha det gøy, sier Ralph som heller ikke får av veien for å gi råd til konkurrenter.

-Sånn skal det være. Kanskje har jeg denne gangen gitt råd til en kjører som kommer til å slå oss.

Tro det, tenker jeg, mens Ralph Johansen og Roger Johansen står i hvert sitt hjørne i menighetshuset i Varangerbotn og snakker lavmælt i telefonen.

Handlermiljøet er raust og vennlig, også overfor utenforstående som meg selv.

Men skal du finne ut hva som skjer i Finnmarksløpet, bør du spørre andre. Handlerne er rett og slett ikke til å stole på.

PS:

Klokka er åtte tirsdag kveld. Jeg har kjørt 125 kilometer i djupsnø fra Kirkenes til Neiden. Det er kaldt, og fjellstua i Neiden frister med glovarm suppe med reinsdyrkjøtt. Men så er pengeboka borte. Jeg skjønner fort at den ligger et eller annet sted inne på den endeløse vidda. Det har vært mørkt lenge. En leiteaksjon er ikke mulig.  Dere kjenner alle følelsen. Fortvilelsen.

Jeg orker ikke sperre kortene. Det blir neppe fest på vidda av ei pengebok som ingen finner.

Rundt midnatt står Nina Berntsen foran meg. Med pengeboka. Lars Monsen har ikke bare sett den underveis langs den samme ruta. Han har plukket den med seg i fart og kjørt den til Neiden. Seinere har Nina funnet den i sekken hans.

En ting er helt sikkert: Handlerne er til å stole på. Både de og hundekjørerne.

Takk.

Foto: Finnmarksløpet

Partnere