Slik er etappen!

Pål Karlsen Haugsnes om etappen mellom Karasjok og Jergul

Som oppsitter på Gargia Fjellstue øverst i Altadalen ligger forholdene tilrette for at Pål Karlsen Haugsnes kan kombinere jobb og fritid med hundekjøring. I 2010 gjennomførte han FL-500 som førstegangskjører, og gjentok like godt rundturen i 2011. Også i år var han å finne på startstreken, med ambisjoner om å knuse egen bestetid - særlig når det gjelder etappetiden fra Karasjok til Jergul.

- For to år siden brukte jeg 11 timer på denne etappen. Med flere parkeringer virket dette som en uendelig reise, forteller Haugsnes. - Den siste parkeringen fikk jeg 5 km før mål, og hundene hadde på ingen måter planer om å fortsette. Dermed ble det til at Pål måtte løpe foran spannet så langt det var mulig, uten at dette hjalp noe større. - Til slutt måtte vi bare ta tiden til hjelp, og vi kom oss etterhvert avgårde. Det spilte ingen rolle at vi ble forsinket underveis, for vi fikk en fantastisk opplevelse med ettermiddagssola på vei inn mot Jergul, poengterer Haugsnes. Dette står i skarp kontrast til fjoråret da turen fra Karasjok til Jergul gikk knirkefritt hele veien. Men alle var ikke like heldige som oppsitteren i Gargia: - Da vi nærmet oss sjekkpunktet i Jergul passerte jeg en kjører som hadde fått parkering på nøyaktig samme flekk som jeg hadde fått året i forveien. Det var som om lederhunden hans lå i samme grop som min, mimrer Pål. I forbifarten dro han tak i det parkerte spannet og fikk dem i gang, og kjørte videre inn til Jergul etter planen.

Haugsnes skildrer etappen som hard, og spesielt de første 10 kilometerene med sammenhengende stigning er en seig prøvelse. - Det går som regel ganske trått, for hundene har ikke samme trykk her som de har opp Detsikalia i løpets tidlige fase. Og for min egen del blir det heller lite trening, så det er alltid en stor utfordring å ta av fra Karasjok, erkjenner han. - Men etterhvert begynner foten å hjelpe til automatisk i oppoverbakkene, og selv om jeg forteller til meg selv at jeg ikke klarer mer, oppdager jeg i halvsøvne at foten har begynt å sparke. Det er en refleks som slår inn underveis, og til slutt tenker en ikke over det.

Som veteran i Finnmarksløpet har Karlsen Haugsnes vært heldig med været, og etappen mellom Karasjok og Jergul har han god erfaring med. - I fjor var det rene påskeføret, og et stykke kjørte jeg uten både lue og jakke, forteller han. Ikke frykter han dårlig vær heller, for treningsturene tilbringer han som regel over Bæskades med mye vind og ruskevær. Det blir etterhvert en rutine, og man lærer seg visse knep, i følge Haugsnes. I år har han satt seg som mål å rekke bensinstasjonen i Karasjok før stengetid klokka 22 - hvor han kan innta en etterlengtet hamburger - og går alt etter planen, forlater han også i år sjekkpunktet med påfyll av kjærkommen junkfood.

Partnere