Finnmarksløpet

Webshop

Slik er etappen!

Skrevet av: Tine Klevstad/Monica Goin
Dato: 14.03.2012 16:12


Når Tore Albrigtsen skal beskrive etappen fra Levajok til Karasjok, svarer han forundret: «Ka e det å beskrive? Det e flatt, flatt, flatt!» Kjøremessig er det den enkleste etappen i FL1000 – 85 km på Tanaelva og Karasjohka. Men den oppleves som kjedelig for både kjøreren og hundene.  En evighetsetappe som aldri tar slutt. Derfor er det mental utfordring å stå så lenge på sleden i monotont terreng – terreng som nesten ikke forandrer seg. Kjøreren drømmer om både furu- og bjørkeskog, skarpe svinger og bratte bakker. Har man disponert godt og tatt den hvilen man trenger, samt at det er kvalitet i hundene, klarer spannet å holde et jevnt driv på elveisen. Men faren for å miste trøkket er også tilstede. Albrigtsen, som har deltatt 12 ganger i Finnmarksløpet og har femteplass som beste plassering, har flere ganger opplevd å småslumre der han står på sleden under denne etappen.

Både vær og føre er avgjørende for hastigheten til spannet. Albrigtsen husker løpet i 2004 da de fikk skikkelig vær på denne strekningen. Sikten var null! Et etter ett spann parkerte på elva. Ved hjelp av en særdeles god lederhund det året kom han trekkende på en lang kolonne av seks spann inn til Karasjok. «Men samtlige spann kom før oss i mål. Det var takk for hjelpa, du!» flirer han. 

Foto: Jørn Losvar

Partnere