Finnmarksløpet

Webshop

Det er nå det begynner

Skrevet av: Heidi Jacobsen og Eli Birkenes
Dato: 08.03.2004 19:14

Stemningen er rolig på sjekkpunktet i Skippagurra. Mange tar 12-timers hvilen her, mens noen allerede er på vei til neste sjekkpunkt i Neiden. Kjørerne som gjør klar hundene til neste etappe virker som de er på en kosetur heller en et av de tøffeste hundesledeløpene i verden. De tar seg god tid til hver hund samtidig som de ler og småsnakker med de andre kjørerne. Enda er de ikke halvveis.

- Det har gått overraskende bra så langt, tross mye vær, sier Tore Albrigtsen fra Tromsø. - Det var periodevis tunge spor og mye vind i natt. Hundene er fortsatt pigge også unghundene som er for første gang. Noen av hundene som kun har vært på småturer med turister tidligere er vel i sjokk og lurer på når vi skal stoppe, ler han. Tore har kjørt det meste av turen sammen med Tove Sørensen, en av to kvinnelige deltakere i løpet.

- Hvorfor i all verden gjør dere det her? Er det ikke ren galskap å legge ut på en 100 mils tur midtvinters over Finnmarksvidda?

- Det kan du jo kanskje si, ler Tove og Tore. - Kanskje vi ikke vet bedre? Neida dette er jo en fantastisk og kompakt opplevelse. Det er lagt ned utrolig mange timers trening før start, og det er resultatet av denne treninga vi nå får se. Samspillet med hundene er utrolig viktig. Alt i alt nyter vi turen hele veien.

Taktikk

- Dere er fortsatt ikke halvveis, blir det mye taktikkeri utover?

- Egentlig ikke, sier Tove. - Det nytter ikke med taktikk hvis ikke hundene vil. Den beste taktikken blir vel å lytte til hundene dine, mer enn å se på hva konkurrentene gjør. Hvis mine hunder har behov for fem timers hvile, mens konkurrentene gjør seg klare etter tre, kan ikke jeg la meg stresse av det. På samme måte tar jeg kanskje to timer der de andre tar tre hvis jeg ser at hundene er klare. En god plassering er selvfølgelig gull, men man må også kunne glede seg over andres suksess.

- Det viktigste er å tenke langt framover, sier Tore. - En hund på 20 kg sinker sleden, derfor må vi disponere hundene best mulig hele veien.

Verken Tove eller Tore har hatt problemer så langt. Tore har tatt ut to unghunder som var slitne og stive, mens Tove har alle hundene med seg. - Hundene er flotte, særlig de to ungdommene som er med for første gang, men det er nå løpet begynner, sier hun før de begge setter kursen mot Neiden.

Thomas Rosencrantz var raskest og brukte 10 timer på etappen fra Levajok til Skippagurra. Nest best tid hadde Bjørnar Andernsen. Frode Holten var først inn til Neiden hvor han tar 12 timers hvilen. Da vi snakket med Frode i går kveld sa han at han ikke ville ta pausen i Skippagurra, men heller benytte seg av klarværet og måneskinnet. - Hundene mine er vant til å trene i mørket og trives best når de løper om natta, sa han.

Partnere