Livet som hundekjører

Han er student, arbeidsmann og forskningsobjekt. Han er også blid og optimistisk. I år har Ole Sigleif Johansen også startet som rookie i Finnmarksløpet.

Dag 1
Det var ingen tegn på nervøsitet ca. en time før starten lørdag 7. mars. Med roen i behold tok han en siste titt på hundene og utstyret. Et forskningsteam satte på han pulsklokke som bekreftet at også pulsen hans var rolig. Med smilet på plass kunne han fortelle at det han følte mest der og da var lykke. Gliset var stort når Ole Sigleif startet ut fra Alta som nr. 38.

Humøret var enda på topp da han kom inn til Skoganvarre som nr. 19, og hundene var enda i god form.

Dag 2

Ole kom inn til Levajok tidlig søndags morgen, og til tross for noen nedturer var han enda ved godt mot. I Levajok ble han nødt til å sette ut en hund med skade på grunn av en ulykke mellom Skoganvarre og Levajok. Ellers var han ved godt mot, og startet ut fra Levajok med et stort smil

Han kom inn som nr. 8 til sjekkpunktet i Karasjok. Hundene var enda i god form, og lekesloss når de kom inn til sjekkpunktet. Ole var også i god form, og etter litt hvile spiste han pannekaker og egg før han startet ut igjen. Her kommer det fram at teamet satser på å komme blant topp ti. ”Topplassering er en bonus og en bonus er bestandig positivt,” ler Ole.

Dag 3

Både vi og handlerne ble tatt på senga da Ole Sigleif kom inn til Jergul tidligere enn forventet. Til tross for noen diskusjoner med hundene om å holde seg på sporet i løypa hadde det gått bra. Selv om han er tydelig trøttere har Ole fremdeles et smil på lur. I Jergul ble han liggende i de 6 obligatoriske hviletimene, før han kjørte ut fra sjekkpunktet som nr. 10.

Til nå er målet om plassering blant de topp ti langt fra uoppnåelig, og det blir spennende og se hvordan han ligger an når han nærmer seg Alta og målgang på 500km.

Partnere