- Finnmarksløpet er det største!

Frode Holten (43) fra Røros er en av de absolutte favorittene i årets Finnmarksløp. I fjor kom han på femte plass. I år vil han nå høyere. Robert Sørlie tror at Holten har kapasitet til å gå inn blant de tre beste.

- Finnmarksløpet er absolutt det største en hundekjører kan være med på. Det er en fantastisk opplevelse og det er en seier i seg selv å fullføre løpet, sier Frode Holten når vi møter han på Strand Camping nøyaktig et døgn før startskuddet går. Her gjør han og mange andre kjørere og handlere de siste viktige forberedelsene. Fôr og utstyr skal pakkes for depot, og sleden skal klargjøres.

700 sokker i bagasjen

I "bagasjen" til Frode Holten og hans spann er det blant annet 700 sokker til hundene. Holten skifter sokker på sine hunder på hvert eneste sjekkpunkt. Er det behov for det blir det flere "strømpeskift" underveis.

Iditarod-vinner Robert Sørlie slår av en prat med Frode. Sørlie har de siste dagene gjentatt flere ganger at han holder Frode Holten som en av favorittene. - Han blir ikke dårligere enn nummer 3. Finnmarksløpet er så krevende at man må ha betydelig rutine for å nå opp i toppen. Frode har det som kreves, sier Sørlie.

Selv sier Frode: - Jeg er både spent og litt nervøs! Han understreker følelsen ved å peke på sin egen mage. Ellers er han helt rolig. - Et døgn før start har jeg ingen problemer. Spannet er godt forberedt. Hundene skjønner at det foregår noe. De skjønner sannsynligvis at det foregår noe nå. Det er forventning i luften, sier Holten.

- Rutine og sterk psyke er viktig for en så krevende oppgave som Finnmarksløpet. Det er en kamp hele veien. Man må ha tøff disiplin for å lykkes, sier han. Sørlie er enig og tilføyer: - Det er sjeldent at noen bryter løpet på grunn av hundene. I de fleste tilfeller er det kjøreren selv som er årsaken til at han eller hun må gi seg underveis. Med gjennomsnittlig to timers nattesøvn og til tider ekstreme værforhold er det ikke vanskelig å forstå at noen må gi seg. Men dersom alt fungerer opplever man gjerne at hundene yter enda bedre på slutten av et løp. I Alaska i fjor opplevde jeg at hundene var mye raskere på slutten av løpet enn i første fase, sier Sørlie.

Gjør seg klare: Petter Swift (f.v.), Frode Holten, Flink og Kjærsti Dåbakk (handler til Alf Einer Hørnes) Foto: Heidi Jacobsen

Partnere