Finnmarksløpet

Webshop

Generasjonsskifte

Skrevet av: Kari Bjørkli Thomassen
Foto: Mathias Skaar/Marianne H. Erlandsen
Dato: 12.03.2008 20:53

Arne Liaklev har kjørt Finnmarksløpet to ganger og er ikke i tvil om at vi har noen spennende dager i vente. Men skulle han satt penger på noen, hadde det vært en hundrings på Trond Ørslien.

Trond Ørslien har de siste to årene fungert som ekspertkommentator for Finnmarksløpet, og da vi ikke lengre har han å konsultere for hundefaglige vurderinger, huket vi tak i Arne Liaklev. Han har deltatt i Finnmarksløpet to ganger tidligere, men har nå tatt en liten pause fra konkurreringen mens han trener opp et unghund-spann.

-Til neste år er jeg klar for å starte i 100-mila, avslører han.

Den unge mot de gamle

-Ørslien er av min generasjon. Han er ung, og det er viktig å få fram de unge kjørerne, mener Liaklev. For øyeblikket ser det også ut til at unggutten fra Auggedalen er en av hovedutfordrerne til de gamle ringrevene Harald Tunheim og Stein Håvard Fjestad. Helt siden Neiden 1, der alle spannene i 1000 km klasse hadde fått tatt ut sin obligatoriske 16 timers hvile har de tre kjørt hverandre hakk i hæl.

Så opp til Fjestad

Trioen i tet er av ulike generasjoner. Da Harald Tunheim kjørte Finnmarksløpet for første gang i 1989 var Stein Håvard Fjestad også med.

-Det året slo Stein Håvard Sven Engholm, og det var det ingen som hadde gjort før, sier Tunheim. Og han nekter ikke for at han på den tiden så litt opp til hedmarkingen som var en av få sørfra som tok seg turen til Finnmark for å kjøre mange mil på hundeslede. Dette generasjonsskillet ser nå ut til å være jevnet ut.

-I dag har vi omtrent likt med erfaring, men man skal ikke se bort ifra at Fjestad slår meg på grunn av lengre bakgrunn i hundekjøring, fastslår Tunheim.

Førstemann ut!

Ut fra Varangerbotn i kveld var det Ørslien som først fyrte opp forkokeren, og Tunheim fulgte kort tid etter. Men ingen ville ut av sjekkpunktet først. Tunheim ville gi plass til den unge, men Ørslien ønsket ikke å være den første ut på den ferske løypa. Men det er ingen hemmelighet at Tunheim trives best lengst framme.

Mens andre og tredje generasjon kriger ute på sporet på vei til Sirbma, ligger førstegenerasjonsrepresentanten Fjestad fremdeles i Varangerbotn og hviler. Han sa ved innkomst at han ville ta en lengre pause ved Ishavet. De var tydeligvis slitne og to ble tatt ut av løpet.

-Er det bilhunder? Hunder som skal til bilen, spurte Tunheim da Fjestad leiet hundene forbi lederspannet.

-Ja det er bilhunder, svarte Fjestad. Av få ord som han ofte er.

Spekulasjonene

Arne Liaklev håpet tidligere i dag på en utfordrer til Tunheim. Hvilket han nå ser ut til å ha fått, da hans andre nære konkurrent har uttalt at han ikke vil knive i toppen på bekostning av hundene. Liaklev har klare meninger om det som hittil har skjedd og tydelige forespeilinger om hva som kan komme til å skje videre i løpet.

-Det er nå Finnmarksløpet begynner! sier han og utdyper:

-Nå har spannene satt seg. Det vil si at kjørerne har satt ut de ”svake” og nå står igjen med stammen i spannet, kun de sterkeste hundene. Fjestad har måttet sette ut en av sine gode ledere, og har slitt med å sette inn nye og få opp farten. Men på den siste biten har han fått opp tempoet.

Liaklev har tro på Fjestad, men mener han har gjort noen feilvurderinger underveis.

-Han burde ikke ha kjørt før Tunheim fra både Kirkenes og Neiden.

Fjestad har selv uttalt at utgangen fra Kirkenes var planlagt – han hadde lagt inn 5 timers hvile og fulgte planen. Fra Neiden derimot var tanken å presse på, men han erkjenner i ettertid at det kanskje ikke var så lurt.

Tunheim som på sin side er kjent for å foretrekke tetplassen har kanskje latt dette ønsket gå utover spannet.

-Han har brukt mye krefter på å ta igjen Fjestad, to ganger har han kjørt forbi. Men han har god fart i hundene sine, konkluderer Liaklev. -En eller annen vil forsøke å utfordre Tunheim, og så har vi løpet i gang.

Den siste spådommen så vi oppfylles i det øyeblikket Ørslien og Tunheims spann forsvant ut av paddocken.

Skipper Sirma

-Jeg tror én kjører kommer til å kjøre tvers gjennom Sirbma og hoppe over hvilen. Han kommer til å plukke med seg snacking og snacke hele veien til Levajok. Jeg tror denne personen er Trond. Han er en ordentlig fighter som vil presse på langs hele elva. Utover kvelden vil temperaturen falle og spannene vil flyte langs flata. Da kan vi begynne å se hvem som får størst fart.

Det er langt igjen. 349 km gjenstår og mulighetene står fremdeles åpne for store endringer.

-I fjor lå Bergby lenge bak i sporet og lurte før han plutselig lå i tet. Det samme ser han ut til å gjøre i år, spekuleres det.

De fem favorittene

Bergby ligger imidlertid fremdeles på Varangerbotn og har flere hunder med diaré. Han har sagt at han vil ligge på sjekkpunktet fram til at spannet er friskt.

Tunheim, Ørslien, Fjestad og Bergby er altså Liaklevs fire kandidater til topplasseringen, men han vil dessuten nevne ytterligere en favoritt.

-Jan Kvilvang har et veldig godt spann. Han har hvilt mye tidlig og kjørt seg opp hele veien. Han har et stort spann og kjører veldig fornuftig.

-Og så er han ung. Men om jeg måtte vedde en hundrelapp hadde jeg lagt den på Ørslien, sier en lur Liaklev.

Partnere