Tunheim raskest på sjekkpunkt

Finnmarksløpet har nå vart i nesten fem døgn og kjørerne begynner å for alvor å merke det på kroppen.

Inne på sjekkpunktene utføres oppgavene som om det var rent instinkt, selv om effektiviteten er noe redusert. Vi tok tiden på de tre som kom først til Levajok 2.

Nummer fire, Kjell Brennodden tok ikke engang med seg spannet inn på området. Etter et kjapt skobytte forsatte han turen videre mot Karasjok. Han hadde tatt et lengre stopp på forrige sjekkpunkt, Sirbma.

Dette er den tiden kjørerene bruker på hunder og utstyr før de selv har muligheten til å hvile. Etter å ha meldt sin ankomst og mottatt høy til hundene geleides de til sine respektive plasser. Der koples alle trekkselene fra, sokkene taes av og hundene får hver sin høyflekk å ligge på. Det er også mange kjørere som gir hundene en liten godbit som takk for innsatsen. For å gi hundene væske må maten blandes med vann, vannet hentes i for eksempel en tønne eller bare et hull i isen. Hundene bør helst ikke ha i seg iskaldt vann, så dette varmes på en rødspritbrenner. Mens dette pågår går gjerne en veterinær og ser til at alle hundene har det bra. Kjørerne må da ta imot eventuelle spørsmål om hundene. Rett utenfor området hundene hviler står handlerne klare med det nødvendige av fór og utstyr. Handlerne har ikke tilgang til området så kjørerne må selv dra med seg utstyret. Når vannet er ferdig varmet blir maten og vannet blandet og servert til hundene. Der kjørerne har lengre hviler vil hundene bli fóret flere ganger. Ofte er hundene også blitt stive i muskulaturen og må masseres. Det er også vanlig at kjørere smører potene før de selv tar hvile. Ettersom føret varierer byttes av og til belegget på meiene for å oppnå best mulig glid. Å få gjennomført alt dette tar tid. Så mye tid at kjørerne ikke alltid selv får tid til å hvile.

Partnere