Finnmarksløpet

Webshop

- All ære til Roger

Skrevet av: Ingrid Pedersen
Dato: 11.03.2005 10:37

Mange hadde konkurransemannen Tunheim som favoritt da han kom først til sjekkpunktet i Karasjok med en ledelse på 50 minutter. Men etter en god 8 timers hvil i Karasjok hadde Roger fått restituert spannet sitt best. På turen over fra Karasjok til Jotka kjørte Roger inn nesten hele forspranget og stakk fra. - Når jeg ikke selv skulle vinne, unner jeg Roger seieren aller mest, sa Harald etter målpassering.

Tunheim innrømmer at det selvsagt ikke var noe morsomt å bli kjørt fra i Jotka og de siste fire milene mot mål, men i målområdet føler han ikke at han har gjort noen feil underveis.
- Jeg føler at jeg har gjort et optimalt løp og kunne ikke gjort noe annerledes. Roger vinner fordi han har gjort en fantastisk jobb og rett og slett hadde best trøkk i spannet, sier sølvvinner Harald Tunheim.

I målområdet i dag var det en som gledet seg ekstra mye. Det var Haralds 4-årige sønn Martin. Han hadde ventet sååå lenge og da pappa omsider kom var det såå mange andre som skulle snakke med pappa. Det var det ikke fritt for at det kom noen små tårer.
- Hei, Martin. Har du venta på pappa? Hva skal vi gjøre i dag da? Har du lyst til å gå ut på ski? Ikke det. Skal vi bare kose oss? Ja, det skal vi gjøre. Hvor er Sunniva? Ligger hun å sover?. Javel, ja. Nå skal det bli godt å komme hjem til Anne Beate, Martin (4) og Sunniva (2), sa Harald med Martin på armen.

Halv meter høye snøskavler
Tunheim har ikke startet i Finnmarksløpet de siste sju årene. De som kjenner han sier at han er en konkurransemann som man alltid må regne med. Før start sa Harald at han kjørte for å vinne, men var selvfølgelig usikker på hvor langt de unge hundene ville holde. I år holdt det nesten inn, men den tunge snøføyka på de åtte milene på turen fra Karasjok til Jotka, ble slitt for slitsomme for de unge hundene hans.

- Det har vært ei stri og tung økt med massevis av nysnø og fokksnø på turen til Jotka. Mange plasser var det skavler som var halvmeter høye som vi måtte forsere. Hundene har nå jobbet over 12 timer og var veldig sliten på slutten. Det var ikke noe mer krefter igjen, forteller Harald som ble forbipassert av Roger på Jotkavann. På turen ned til Alta prøvde han å rokere spannet, uten at det hjalp så mye.
- Roger fortjente å vinne. Han har mange andre og tredjeplasser. Faktisk tror jeg han er litt overrasket sjøl, sier Tunheim. Både Roger Dahl og Harald Tunheim var imidlertid skjønt enige om at det viktigeste i årets Finnmarksløp var at en altakjører vant.
- Det viktigste i dag var at vi tok hjem langdistanse hegemoniet der det skal være, nemlig i Alta, sier Harald Tunheim.

Sjanseløs mot Alta
På turen ned fra Jotka til Alta var læreren på Øytun folkehøgskole sjanseløs. Ved Langvannet i Bollo var han 15 minutter etter Dahl, ved brua i Sorrisniva var det blitt 22 minutter. Da Dahl også klarte å passere det kritiske avkjøringspunktet ved hjemstedet Stengelsen uten større problemer, var slaget tapt for Tunheim. Han tapte hele veien fra Jotka noen små minutter til Dahl og da han passerte mållinja i Øvre Alta var han blitt hele 37 minutter bak.
- Jeg skjønte at slaget var tapt når Roger bare suste forbi i Jotka og hadde mye større fart. Når jeg i tillegg så at det ikke var noe spor hjem til Roger i Stengelsen, da var jeg helt sikker på at det ikke kunne bli noe bedre enn sølv. Jeg har vunnet tre ganger, blitt nummer tre, fire og fem, men nummer to har jeg aldri blitt tidligere, så det var greit å bli nummer to i dag, sier Tunheim.


Til Iditarod når vi kan vinne
De fleste trudde mest på Harald Tunheim. Han har kjørt Finnmarksløpet seks ganger og vant i 1996, 1997 og 1998 på en overbevisende måte. I 1999 ble han nummer 19. og årets rookie i Iditarod, nr 25. i 2000 og nummer 12. i 2002 . Etter den tid har han hatt et generasjonsskifte i spannet og konsentrert seg om å avle fram et nytt vinnerspann. Spannet han har kjørt Finnmarksløpet med i år, er nesten helt nytt med unntak av to hunder som er igjen fra vinnerspannet hans på 90-tallet. Blant annet er hans fantastiske lederhund Masi blitt pensjonist. Han savnet nok henne litt i natt på den strabasiøse turen i snøføyka fra Karasjok til Jotka. Blir det Iditarod igjen mon tro?
- Ja det blir Iditarod igjen, men ikke før jeg har et godt nok spann til å vinne. I dag ble jeg nummer to, så det blir nok ei stund til det, avslutter sølvvinner Harald Tunheim.

Partnere