Finnmarksløpet

Webshop

Gøy i mål - for godt!

Skrevet av: Gøy (9) fra Kennel Vinterdans
Dato: 17.03.2017 22:48

Conquest of Paradise. Det heter låten som spilles når man kommer av Altaelva, over Aronnesveien, opp Husmorbakken og bortover Markedsgata og inn til mål i Alta. Og sånn føles det når man kommer der. Plutselig skjønner både hun bakpå sleden og vi foran den at NÅ – nå har vi klart det. Vi har kryssa hele Finnmark fra vest til øst og tilbake igjen, og vi har kommet i mål.

Målgangskos får man aldri nok av! Susana har heldigvis skjønt dét.

Vi kom bare 15 minutter bak vinnerspannet, etter Pete og gjenget fra Tufsingdalen. De kaller ham Pete, nemlig. Hundene hans sto og lå i snøen og slappet ganske godt av i all viraken. De har vært med på noen løp før, de som oss. Susana, hun som vi deler med Marit, hadde vomsnackebiter til oss da vi kom i mål, og de delte hun med Pete sine hunder også. Man fortjener noe godt når man har løpt så langt som vi har gjort. 1068 kilometer. Bare én av dem skilte oss i mål. Jeg føler meg som en vinner.

I'm still standing - men jeg er trøtt. Vi har løpt 1.068 kilometer, og jeg er klar for halmen. Og mat. 

Etter målgangen i kveld har vi fått mat, drikke og masse kos. Snart skal vi legge oss på halm i hvert vårt rom i hundehengeren. Der ligger vi varmt og godt, og med tilgang på frisk luft. Jeg har mitt faste rom, og jeg kroer meg godt ned i halmen når jeg kommer dit. Sliten nå. Sove nå. I morgen er atter en dag.

Men det blir ikke flere løp fra meg. Jeg er ni år, og det er nok. Mange sledehunder pensjoneres når de er 7-8 år. Jeg har holdt et år eller to ekstra. Nå er det på tide å slippe til yngre krefter. Jeg er klar for å nyte pensjonisttilværelsen mens jeg fortsatt har helse i behold. Kanskje blir det et valpekull til, hvem vet?

Se hva vi vant! Ei Saltdalshytte! Der skal jeg nyte livets late dager...

Plass har vi i alle fall nok av. Ikke bare har vi god plass hjemme, nå har vi fått oss hytte også. Snart, i alle fall. Siden vi var så flinke både i år og i fjor, har vi vunnet ei Saltdalshytte. Foreløpig finnes den bare på bilde, men den skal visst bli virkelighet etter hvert. Jeg mistenker at jeg får være med dit, og at jeg kanskje får være innomhus ganske mye. Det blir fint.

Gammel dame får kos på TV.

Så kjære venner som har fulgt meg på denne siste reisen rundt i Finnmark: Takk for følget! Det har vært en enestående opplevelse, og jeg har satt stor pris på oppmerksomheten og kosen (hei Christel!) som jeg har fått underveis og etter målgang. Men nå er det nok. Det er en tid for alt. Nå er det tid for å pensjonere seg og nyte livets glade dager. Jeg gleder meg allerede.

Neste år er det atter et Finnmarksløp. Jeg skal ikke løpe, men jeg skal følge med. Fra sofaen. En gang Finnmarksløpet, alltid Finnmarksløpet – sånn er det med den saken. Godnatt, og takk for meg!

Partnere