Finnmarksløpet

Webshop

PROFILEN: Marit Beate Kasin

Skrevet av: Elisabeth Bergquist
Dato: 21.02.2017 08:57

For åtte år siden deltok hun i sin første konkurranse, etter å ha hatt huskyer et snaut år. I fjor tok hun sølv på FL-1000, og kom i mål en drøy time bak vinneren. Marit B. Kasin fra Kennel Vinterdans i Valdres er definitivt ei dame å se opp for i sporet i år.

KASIN I NEIDEN: I fint driv ved sjekkpunkt Neiden. Foto: Davina Muller.

Sammen med samboer Susana A. Assuad har hun etablert Kennel Vinterdans i Valdres. Marit kjører løp, Susana er handler, organisator og holder orden på det hele. Det er teamwork, og de er gode. De kjører for å hevde seg i toppen, men det har ikke alltid vært sånn:

- Vårt første løp var Hallingen i 2009. Jeg deltok på 40-killometeren med et seksspann som vi ikke hadde hatt et helt år enda. Underveis røk innsettinga på sleden. Tauet røk, og bikkjene rykka og fikk ankeret med seg. Ved en tilfeldighet kom det borti og hang seg fast i sleden. Sånn kom vi inn mot mål. Men vi fullførte, humrer Kasin.

Barndomsdrøm
Marit B. Kasin har alltid hatt hunder av ymse slag rundt seg, og var bare 12 år da hun fikk sin første egne hund. Allerede på barneskolen skrev hun om Alaska, og drømmen om en fremtidig hundekjørerkarriere har levd i henne siden da.

I 2008 lå livet til rette for å skaffe seg et spann, og tretti sekunder etter at hun hadde lagt ut en forespørsel på postlista for hundekjørere, fikk hun de første tilbudene. Etter hvert fikk vinterdanserne stablet et spann på beina, og deretter har de gått gradene fra de mellomstore til de virkelig lange løpene. I 2015 deltok Kennel Vinterdans i FL-1000 for første gang, og avsluttet til en respektabel 11. plass.

Måle seg mot de beste
- Den uka løpet varer, er på mange måter den mest intense og krevende uka gjennom hele året, sier Marit. – Du er aldri så sliten og kjørt som du er i løpet av den uka i mars, men samtidig … Samtidig er det den uka vi virkelig kjenner at vi er i live, det er den uka vi ser frem til gjennom alt vi gjør resten av året. Vi legger så utrolig mye ned i det å forberede oss, og vi øver på mange ulike ting. Men vi vet aldri før selve løpet hvordan det blir – det er først da vi setter sammen alle momentene og får målt oss mot de beste.

Kasin jobber som journalist i det daglige. Hun forteller at oppkjøringa til årets løpssesong har vært krevende. – Vi har fått gjort det vi skal gjøre, men det har vært litt sånn "med-hjertet-i-halsen-trening". Det har vært veldig harde spor og mye is, og å kjøre store spann på sånne forhold er litt heftig til tider, sier hun. Det er ikke alltid lett å holde farta nede.

KJÆRLIGHET: Kjærlighet til naturen, sporten og ikke minst hundene. Foto: Geir Stian Altmann Larsen.

 –Jeg liker å dele spannet opp og kjøre mindre spann, men når man har 16-17 hunder i trening er jeg mye avhengig av å trene større spann. Likevel har de vært heldige, sier hun, for de bor så høyt at de som regel kommer seg ut på slede, i motsetning til mange av kollegene i landet ellers.

Sølvet i 2016 et høydepunkt
- Det er ikke alltid de store tingene som gjør at man føler så intenst i hundekjøringa, sier Marit. – Du gleder deg veldig intenst over små ting også, som fine solnedganger eller dansende nordlys. Jeg husker veldig godt de øyeblikkene på sporet i Finnmark under nordlyset, eller når man plutselig har et øyeblikk der man bare kjenner at alt stemmer og at hundene går veldig godt og det er flyt i spannet.

Hun er likevel ikke i tvil om hva som har vært høydepunktet i karrieren så langt. – Finnmarksløpet i 2016 var definitivt det største resultatet prestasjonsmessig. Det var enormt stort å komme inn i Alta i det folkehavet som ventet og vite at vi hadde kjørt et så godt løp. Den følelsen. Det er ikke mye som overgår den.

VANT SØLV I 2016: Kasin og hundene på vei inn mot mål i Alta. Foto: Elisabeth Bergquist.

Todelt motivasjon
Begrunnelsen for å delta i Finnmarksløpet 2017 er sammensatt, sier hun. – På den ene siden vil man jo gjerne bli bedre for hvert år. Man vil prestere, og er med for å konkurrere og blir motivert av det, sier hun.

- Men på den andre siden er det viktig for meg at det er noe mer enn bare en egostyrt greie. Vi legger så mye tid og ressurser i det at det må være noe mer. Det blir tomt hvis det bare handler om å kappkjøre for å komme først. Jeg deltar fordi jeg føler det er en arena hvor jeg lærer og opplever veldig mye, og jeg utvikler meg og vokser som menneske på den opplevelsen, sier hun.

- Du kommer i kontakt med deg selv på en helt annen måte, og du må hente frem en styrke du ikke blir utfordra til å hente frem i en vanlig setting sier hun. Det er det som motiverer meg, den totalpakken av opplevelsen som er båe fysisk, mental og spirituell, sier hun.

I sin profil hos Finnmarksløpet har Kasin oppgitt at Kennel Vinterdans konkurrerer for å hevde seg i toppen, og gjerne vil bli bedre år for år. Med fjorårets sølvmedalje friskt i minne, er det derfor liten tvil om at dette er et spann å følge med på i mars.

 


Partnere