FL-1000: Tilbake til røttene

I år, som i fjor, ligger punktet ved Ellentjern i Øvre Pasvik. Her bestyrer Arne Liaklev et tun med koier, for Finnmarkseiendommen(FeFo). Resten av året er det forskjellige arrangement her, men Arne sa selvfølgelig ja til å holde sjekkpunkt for Finnmarksløpet.

Foto: Haakon Zeiner Hansen

Sjekkpunktet er godt organisert, og det er overraskende få frivillige der. Arne, som selv har kjørt FL1000 tre ganger, har hentet inn familie og bekjente med tilknytning til hundekjøring. Det er lave skuldre og god humor, vi kjenner hverandre godt! Forteller Arne. I tillegg er det artig å bidra til å gjøre Finnmarksløpet bedre.

Gjensynsglede

Det kommer inn en kjører til sjekkpunktet. Jo Jøldal smiler, mens han stopper for å signere seg inn på sjekkpunkt.
- Gratulerer med dagen, Jo!
- Ryktet går, skjønner jeg..
Jo og Arne har kjørt mot hverandre før, og utveksler noen høflighetsfraser, før Jo kjører inn på sjekkpunktet for å hvile hundene. Det går bare et par minutter, før en ny kjører kommer.

Foto: Reidar Arnesen/arcticlapse.com

- Takk for sist! sier Roar Kvilvang og tar Arne i hånda
- Det må ha vært 2006? Da slo jeg deg! flirer Arne.
- Stemmer det? Ellentjern har jeg gledet meg til! Svarer Roar med et smil. Før han også kjører inn på sjekkpunktet.

Ellentjern

Det er lett å være komfortabel på Ellentjern, om man liker friluftsliv. Det er billedskjønt og rolig stemning, i furuskogen i Pasvikdalen. Det er ingen som roper, ingen walkie-talker som spraker, ingen strøm og slapp telefondekning.

Foto: Reidar Arnesen/arcticlapse.com

Organiseringen og stemningen virker som den får kjørerne til å slappe av. Jeg benytter muligheten til å spørre noen av kjørerne hva de synes om Villmarks-sjekkpunktet. Førstegangskjører, Christian Høy Knudsen, som kom inn med fullt spann til Ellentjern, er meget positiv.
- Villmarkssjekkpunktene er veldig bra! Jeg er også tilhenger av Alta 2-dagers. Med villmarkssjekkpuntene får jeg en annen kontakt med hundene, og det er ikke alt det ståket rundt, derfor liker jeg det godt!

Naturopplevelsen

Jo Jøldal, synes også det er deilig å komme tilbake til roen og freden i naturen.
- Deilig, sier han.

Du ønsker villmarkssjekkpunktet velkommen?
- Ja, som et alternativt er det veldig fint,sånn som det er nå. Trives godt på de andre checkpointene også, jeg. Blandingen er allright.

Foto: Reidar Arnesen/arcticlapse.com

Er friluftslivet viktig for deg i hundekjøringen?
- Det er en viktig del. Naturopplevelsen er den store delen av Finnmarksløpet, og konkurransen er også moro.

- Alle kunne vært sånn

Stefan Falter (bildet nedenfor), som bor bare noen mil unna sjekkpunktet, er meget fornøyd.
- Ellentjern er totalt vakkert.

Denne typen sjekkpunkt hører hjemme i løpet?
- For min del kunne alle vært sånn, jeg trenger ikke sirkuset – jeg elsker bare å kjøre hund. Det er det fineste man kan gjøre!


Foto: Reidar Arnesen/arcticlapse.com

Stefan forteller videre om livet i dalen, og gjør det tydelig at hundene og kjøringen er det beste som finnes. Han ser bare et problem:
- På vei forbi huset mitt, kan det være de tror vi er ferdig med løpet, selv om vi skal til Alta!

Luksusmåltid

Marit, Arnes kone, står for mat til kjørerne. Hun tryller frem lekre retter, til kjørernes store glede. En etter en skryter de av maten. Hjemmelaget Bidos, hvalgryte og desserter med håndvispet krem setter lista for sjekkpunkt-mat – og det i villmarka i Pasvikdalen. Journalisten og fotografen tar middagen på Ellentjern. Det er ikke en smule igjen på tallerken, så at kjørerne gleder seg til å komme hit forstår vi godt!

Foto: Reidar Arnesen/arcticlapse.com